Han løsnet den øverste knappen. Han fikk nesten ikke puste. Telefonen blinket for hvert eneste tapte anrop. Han kunne ikke ta telefonen nå. Han tørket svette av panna før han slurpet i seg en espresso. Han ventet på at hun skulle ringe. Han som hadde jobbet så hardt. Han som visste at det kom til å bli trepartiregjering.

Noen ganger tok det en hel dag å lese gjennom London Review of Books Magazine. Denne gangen holdt hun bare fast i magasinet med begge hender og stirret ned i teksten. Bokstavene fløyt rundt som dun i en pute. Lette og luftige i sakte film. Noen dager var det sånn. Flytende. Uten mening.

Hun drakk kaffe mens hun ventet på at bokstavene skulle falle på plass i setninger.

Det var uvanlig varmt i januar. Hun kunne sitte ute.

Noen ganger tok det en hel dag å lese gjennom London Review of Books Magazine. Denne gangen holdt hun bare fast i magasinet med begge hender og stirret ned i teksten. Bokstavene fløyt rundt som dun i en pute. Lette og luftige i sakte film. Noen dager var det sånn. Flytende. Uten mening.

Hun drakk kaffe mens hun ventet på at bokstavene skulle falle på plass i setninger.

Det var uvanlig varmt i januar. Hun kunne sitte ute.

Alle skulle steder.

Fort.

Ingen hadde tid.

Ingen så hverandre.

Ingen visste at alle skulle ingenting.

Det var bare en dag igjen.

Imorgen kunne vi begynne på nytt.

Alle skulle steder.

Fort.

Ingen hadde tid.

Ingen så hverandre.

Ingen visste at alle skulle ingenting.

Det var bare en dag igjen.

Imorgen kunne vi begynne på nytt.

Hun stirret ned på den svarte skjermen. Batteriet var tomt og hun hadde ikke med lader. Hun hadde ikke med lader!
Hun hadde tømt vesken to ganger. Laderen var ikke der. Kaffen ble kald.

La Colombe, Lafayette, NYC

Endelig var han tilbake i byen. Byen der han vokste opp. Byen der han fikk sitt første kyss. Byen der han fikk sin første kone. Byen der han parkerte den gamle bilen langs E18 da den bare gikk tom for bensin. Byen der han kjøpte sine første aksjer og der han kjøpte sin første enveisbillett med fly. Nå var han endelig tilbake. Det var 43 år siden sist.

Hun var en av de som måtte Google alt. De snakket om leggetider, samsoving og juleferie.

Kaffebrenneriet, Kvadraturen.

Det var Thanksgiving. Det var henne som skulle kjøpe fugl. Det var alltid henne som skulle kjøpe fugl. Hvert eneste år siden 1964 kom hun hit for å kjøpe 2 fasaner. Hun likte ikke kalkun. Hun hadde ikke spist kalkun siden 1964 men hun visste at hun fortsatt ikke likte det.

Også kjøpte hun en flaske cognac på butikken ved siden av itilfellet mannen hadde glemt det.

Det hadde han.

Han skulle klare det.

Han skulle fortsette å være en Big Reader ved å lese 17 bøker i året. Han hadde lest brødrene Karamasov, Camera Lucida og Propaganda, et par bøker av John Ruskin og noen av Milan Kundera, han hadde lest to Kill A Mockingbird om igjen, George Bataille og Patrick Modiano, the Road to Wigan Pier, hard times og Idioten, nå leste han en bok om Chaplin også hadde han bare to igjen som han måtte lese før jul.

Hun derimot, hadde bare stablet sine 17 bøker på nattbordet. Der lå de ulest. Hun sovnet alltid før hun fikk begynt.

Det gikk aldri en dag uten at han leste de rosa avisene. På toget, på bussen, på vei til jobb, på vei hjem. Hver eneste overskrift, ingress og brødtekst ble gjennomlest og analysert.

Noen ganger løftet han blikket opp for å se på landskapet som farte forbi mens han tenkte at det eneste positive med vinteren var at man kunne spise raclette.

Han kom alltid tre timer før avgang. Han skulle lese aviser på nett og på papir. Han skulle drikke en kaffe og en te. Spise en havrekjeks, en porsjon grøt med rosiner og en skive grovbrød med ost. Han skulle høre et kapittel Catch 22 på lydbok og skrive et par e-poster før han gikk på flyet.

Gullkort, SAS loungen på Gardermoen.

Hvert år kom han tilbake hit. Det var her de hadde den beste julekaffen. Han prøvde å være så anonym som mulig. Han ville jo ikke at folk visste at han røkte sigaretter. Han hadde prøvd alt. Plaster, tabletter, hypnose, stoptober. Ingenting virket.

Hun bare gikk forbi med nesa i en skjerm og la ikke merke til at han satt der med sneip mellom fingrene.

Allpress, Redchurch Street, London.

Hun var en av de som badet hver dag. Hun mente det gjorde henne til en bedre leder, et bedre forbilde og en bedre versjon av seg selv. Det beste med svømmingen var at hun med god samvittighet kunne unne seg en kake og en kaffe til frokost.

Shoreditch House, utebasseng på taket.

De hadde alltid lunch på samme tid. De satt på hvert sitt bord. De prater høyt nok til at alle i restauranten kunne få med seg det de sa. De snakket om gamle dager og nye høreapparater. Fisken var litt tørr men elllers var alt som det skulle.

Walker’s, N More Street, NYC.

Typisk at toget gikk saktere enn før. Han hadde lest ferdig alle bøkene sine og hadde bare den siste rubrikken igjen å lese. Hva skulle han gjøre på resten av turen mumlet han for seg selv. Morgensola lyste gjennom vinduene og danset over klærne hans. En gjeng med ungdommer sier noe han ikke forstår. Alle stemmer var telt opp. Ingen visste hvorfor det hadde blitt sånn.